Forsiden

Bølge av søknader om statsborgerskap bekymrer

De første to ukene etter at UDI åpnet opp for søknad om dobbelt statsborgerskap 11. februar, har det kommet i overkant av 10 000 søknader.  Arbeidstakerorganisasjonene i Politet er bekymret for konsekvensene av søknadsbølgen.

Det er forventet en voksende bølge av søknader om dobbelt statsborgerskap i ukene og månedene som kommer. UDI har anslått at det vil kunne komme over 61 000 søknader. Dette kommer på toppen av søknadene politiet normalt behandler hvert år.
Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Kåre Vassenden, sier det fra tidligere er ca 44 000 personer i Folkeregisteret med dobbelt statsborgerskap.

  • Ekstraordinær situasjon

Hovedtillitsvalgt Einar Kaldhol i Parat Politi sier det  ikke er kapasitet i politiet til å behandle dette voldsomme antallet søknader.
– Politiet har fått null kroner av politikerne til å ta unna dette. Det er vår store bekymring.  Normalt tar et skrankeårsverk unna ca 3500 saker i full jobb, det betyr at antallet saker mottatt etter 11. februar alene betyr tre hele årsverk, sier han.
Ifølge SSB var det i 2018 10.300 personer som fikk innvilget overgang til norsk statsborgerskap. Tallene for fjoråret er ennå ikke klare.
– Vi har grunn til å tro at det vil være et stort antall søkere om dobbelt statsborgerskap langt ut i 2022. Uten økte ressurser fra politikerne er jeg alvorlig bekymret for mine medlemmer og øvrige ansatte som jobber med dette i Politiet, sier Kaldhol.

  • Bekymret for tilliten

Kaldhol er også bekymret for publikums tillit til utlendingsforvaltningen, når utlendingsforvaltningen ikke klarer å levere på noe som politikerne har lovet.  
– Vi har søkere som håper de skal få dobbelt statsborgerskap før sommeren, og vi må da helle kaldt vann i blodet på dem og si at «jeg håper du snakker om sommeren 2021». Vi må si at de er heldige om de får levert søknaden før sommeren.
Når det gjelder ordinære søknader om norsk statsborgerskap oppgir Politiet en behandlingstid fra noen få uker i enkelte politidistrikt, mens det er syv måneders ventetid i Oslo. Politiet fatter imidlertid ikke vedtak, men sender søknadene videre til UDI som ifølge egne nettsider har en behandlingstid på ytterligere tolv måneder eller mer.
– Dette er ikke bra. Politiet er allerede i en kritisk og anstrengt økonomisk situasjon, samtidig vil det være svært vanskelig å få flyttet ressurser internt, sier Kaldhol.

  • Statlige inntekter  

Det er et inntektspotensial for staten knyttet til søknadene, da søkere om dobbelt statsborgerskap normalt må betale et behandlingsgebyr på 3700 kroner per søknad.
– Her vil jo staten få betydelige gebyrinntekter, selv om det ikke er slik at alle må betale dette gebyret. Disse inntektene bør kanaliseres tilbake til Politiet slik at vi kan øke kapasiteten, sier Kaldhol.

Vegar Monsvoll, leder av sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, sier til Politiforum at også de er bekymret for den store økningen, som medfører at enda flere arbeidsoppgaver legges på de ansatte.  Ifølge Monsvoll er de avdelingene i politiet som i hovedsak består av sivile ikke er veldig høyt prioritert, når det kommer til antall ansatte. Disse skal bli enda mer presset når nye nasjonale ID-kort skal innføres, i tillegg til at det er ventet at nye pass kun vil ha gyldighet i fem år, mot ti år i dag. 

–  Når disse tingene kommer i tillegg til lovendringen med dobbelt statsborgerskap, må jeg si at jeg blir svært bekymret for dem som jobber med dette fagfeltet. For de er presset i dag, sier Monsvoll.