Forsiden

:REGION: “Vi er ikke ferdig med å slå sammen kommuner”

 

Det nyetablerte storfylket Viken med flere sammenslåtte kommuner er ikke nok for regiondirektør Nina Solli i NHO Viken Oslo. Flere kommuner må slås sammen, konstaterer hun. 

Celestine Sigvartsen.

 

Fride Askildt.

 

 –  Jeg mener at vi ikke er ferdig med å slå sammen kommuner. Vi må fortsette prosessen. For bedriftene er det viktig at det er gode kompetente miljøer i kommunene, sier Solli.  

Hun synes Viken har sine fordeler med et sammenhengende bo og arbeidsmarked, som er bra for næringslivet og bedriftene.  

Solli forteller at det er mange som lurer på hva Hallingdal og Hvaler har med hverandre å gjøre. Meningen er ikke at disse ytterpunktene skal jobbe sammen, men at de ytterpunktene har en fordel av å jobbe med steder i nærområdet. 

 

– Vi burde bruke regionen for det den har, og få kraft mot det grønne skiftet. Vi skal sørge for at utdanningene blir relevante, og vi skal sørge for at vi har gode klimaløsninger. Til syvende og sist vil vi ha en robust region og en trygghet fordi vi har en jobb å gå til. Det er vår livskvalitet for alle, sier Solli.  

Når NHO spør ungdom hva de er redde for med fremtiden, så forteller de at de er engstelig for miljøet, for å ikke få jobb og at de ikke har nok kompetanse.  

– Vi vil bidra med å vise de unge at i næringslivet har vi løsningene som vil gi nye jobber frem mot 2050, mener Nina Solli. 

 

  • BIØKONOMI, DATA OG GAMING 

På NHO Viken Oslos første regionkonferanse etter fylkessammenslåingen, var bioøkonomi et av temaene som ble fokusert.  Prorektor for forskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Øystein Jonhsen sier det er 17 bioøkonomiske mål som må oppnås de neste ti årene. Det bioøkonomiske vekstpotensialet i 2050 er anslått å være en omsetningen på 1000 milliarder nok, ifølge Johnsen. 

 

Det store spørsmålet, er data den nye oljen? Ifølge Erland Skogli i Menon Economics kan verdiskapningen av data være noe Norge skal leve av i fremtiden. Vi har dataproduktivitet, datanæring og datavelferd. Spillindustrien i Norge omsatte for 358 millioner i 2019, forteller Erland Skogli på NHO-konferansen i Drammen.  

 

Elevene Kristian Svanholm og William Kalhor på "Creative Gaming" ved Buskerud folkehøgskole mener gaming kan skape flere jobber. Det er et voksende marked for både bruk og utvikling innen gaming. Jeg ser en lys fremtid for Gaming, som er veldig spennende, forteller Svanholm. 

 – I utdanningen vår er det mer enn bare å spille, man lærer blant annet fysikkberegning og koordinasjoner i spillet. Derfor tror jeg det vil være mye mer dagligdags med generell gaming i fremtiden. Databruken vil være mye større enn den er i dag, sier Kalhor.  

 

Hege Eikeli jobber i Incom As og har laget en robot med navn ¨Berntsen¨ som skal hjelpe eldre med pleie, besøk og huske diverse ting. Roboter kan være en ekstra hjelp i tillegg til de andre mulighetene vi har i dag, sier Eikeli. Hege Eikeli mener at robotene kan gjøre det lettere for oss å besøke våre pårørende i en ellers travel hverdag. Det samme med ansatte, dersom de ikke har tid til å oppsøke den eldre like kontinuerlig som ønskelig så kan roboten være ett fint hjelpe middel.  

– Kanskje med roboten ¨Berntsen¨ kan man være hos de eldre fem ganger i uken, sier Eikeli. 

   

  • HVORDAN BEGRENSE MATSVINN? 

Hver av oss kaster opp til tre kilo mat hvert eneste år.  NHO-direktør Nina Solli mener matkastingen må kunne reduseres. 

– Som både forbruker og bedrift må vi jobbe med dette, og politikerne må legge til rette. Næringslivet er veldig opptatt av dette og kundene deres presser seg på, sier Solli. 

 

Mills er en av flere bedrifter som prøver å kutte ned på matsvinnet, og presenterer tall som viser at virksomheten har klart å kutte det med 50 prosent. Lars Christensen Hilden er fabrikksjef i Mills og han forteller at i hans bransje er det klart at matsvinn ikke er det de ønsker å stå for, og det er heller ingen som ønsker å betale for det. 

– Vi har alle et ansvar for å redusere matsvinnet, både som produsent og jeg som forbruker hjemme i mitt eget kjøleskap, sier Christensen Hilden. 

 

Han mener det er viktig å være miljøbevisst og tenke mer bærekraftig, for det er bedre økonomisk for både samfunnet og for bedrift.  

– Vi jobber kontinuerlig med problemet, men det er ikke enkelt. I vår interne verdikjede, jobber vi med å forbedre produksjonsmiljøet, men også det digitale, hvordan vi planlegger produksjonen, hvordan vi bestiller råvarer, sier Christensen Hilden.  

Han sier det handler om hvordan en ser markedet, for det er egentlig det som til slutt blir hovedutfordringen. – Det er viktig at produsentene og kjedene jobber tettere sammen fremover og utveksler mye mer informasjon, sånn at vi ikke produserer for mye, mener Christensen Hilden.