Forsiden

Norsk «Chapter 11» opp av skuffen

Norsk «Chapter 11» opp av skuffen

Koronakrisen vil dytte mange bedrifter utfor stupet.  Det har ført til at en ny midleritidig konkurslov trår i kraft i Norge. Tegning: Shutterstock.

  • Under oljekrisen utredet dommer Leif Villars-Dahl i 2015 behovet for endringer i konkursloven. Hans forslag om en norsk form for det amerikanske «Chapter 11» ble lagt i skuffen. Onsdag pusset regjeringen støvet av utredningen.

 

Hasse Farstad.

Det er koronakrisen som leder til at de mer enn fire år gamle forslagene fra Villars-Dahl, dommer i Oslo byfogdembete og medlem av konkursrådet, nå tas i bruk i en ny midlertidig lov om restrukturering av gjeldstyngede selskaper.

De viktigste forslagene er at man bør kunne starte en rekonstruksjonsprosess allerede når et selskap ventes å havne i alvorlige økonomiske problemer. Det foreslås at en bør se på flere rekonstruksjonstiltak, ikke bare gjeldsforhandlinger. Dessuten at en bør kunne ta inn ny finansiering i selve rekonstruksjonsprosessen.

– Vi vil gjøre det enklere å redde bedrifter som nå er kommet i fare for å gå konkurs, og slik redde viktige arbeidsplasser. Derfor fremmer vi dette forslaget om å sikre mer effektive gjeldsforhandlingsregler, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) på regjeringens pressekonferanse onsdag ettermiddag.

 

  • Gjennomsnittsbedriften

 

Hun viste til at det eksisterende lovverket på dette området ikke er egnet og er lite brukt. Den midlertidige loven erstatter konkurslovens regler og gir regler om såkalte rekonstruksjonsforhandlinger.

Selskapene som gikk konkurs i årene 2012-2016, hadde i gjennomsnitt 6,3 millioner kroner i omsetning, seks ansatte, og var syv år gamle i siste rapporteringsår før konkurs.

– Det er koronasituasjonen som gjør at regjeringen velger å komme med et forslag til en midlertidig lov så raskt. Jeg tror likevel dette er endringer som vi i stor grad kan utvikle til permanente lovendringer, sa Mæland.

Etter at stipendiat Marie Meling ved juridisk fakultet i Universitetet i Oslo i en artikkel i Dagens Næringsliv 24. mars påpekte at Norge har en konkurslovgivning som lenge har vært moden for reform, har en lang rekke økonomer og advokater fremmet samme og supplerende synspunkt i diverse debattartikler.

 

  • Kapitaltilgangsutvalget

 

Så sent som tirsdag i denne uken skrev Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og leder av Kapitaltilgangsutvalget (2017-18), sammen med professor Karin S. Thorburn ved NHH i Aftenposten at økt konkurshyppighet ligger noe frem i tid, men at Norge umiddelbart trenger noen sentrale endringer som gir selskaper og konkursbo tid og ro til å finne gode løsninger i kriser.

De viser til at Kapitaltilgangsutvalget, ledet av Mjøs, for to år siden anbefalte en lovendring, basert på den rapporten Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 bestilte fra Leif Villars-Dahl, dommer ved Oslo byfogdembete og medlem av konkursrådet.

Utredningen var foranlediget av oljekrisen. I forordet til sin utredning forteller Villars-Dahl at han valgte tittelen "Rekonstruksjon i turbulente tider" for å avspeile den situasjonen som da rådde, med nedgang i oljesektoren og leverandørindustrien, og deler av rigg- og shippingnæringene.

Regjeringen følger opp Villars-Dahls forslag om å benytte begrepet rekonstruksjon fremfor den tidligere betegnelse gjeldsforhandling, for å understreke at det ikke bare er behov for lettelser i gjeldsansvaret, men behov for en mer omfattende endring/reorganisering av driften av virksomheten.

 

  • Norsk «Chapter 11»

 

Mjøs og Thorburn viser til at den nye restruktureringsordningen vil ha en lignende funksjon som det såkalte Chapter 11 i USA og en svensk ordning på området. Den amerikanske lovgivningen beskytter virksomheter mot at kreditorene kan oppløse dem, det vil si nedleggelse og salg av maskiner og annet. Det gir ro til å få frem bedre løsninger, oftest også for kreditorene.

I Sverige har man en mellomløsning. Der får bostyret nok tid til å utforske ulike løsninger, inkludert salg av hele eller deler av virksomheten. Selskapet kan i konkursperioden fortsette å betale lønninger og betale til leverandører som er viktige for å sikre driften. Man kan også ta opp nye lån i restruktureringsperioden. Etterpå må disse lånene betales før andre får oppgjør.

Hvis man på kort sikt skal sikre selskapene bedre muligheter for å overleve en konkurs, er det viktigste å beskytte fortsatt virksomhet, for eksempel gjennom å gi prioritet til lønn og betaling til leverandører ved fortsatt drift i konkurs, fremholder Mjøs og Thorburn.

Dommer Leif Villars-Dahl gjennomførte sin utredning alene, fra våren 2015 til slutten av februar 2016, men han støttet seg til en refereransegruppe bestående av advokat Knut Ro, professor Nils-Henrik von der Fehr, advokat Ståle Gjengset og advokat Stine Snertingdalen.

 

 

  • Mer fakta: Viktige endringer

--Uttrykket gjeldsforhandling erstattes av rekonstruksjonsforhandling, for å understreke at sanering av gjeld kun er en del av løsningen.

--Midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift. Unntaket gjøres helt eller delvis, og begrenses til rekonstruksjonsforhandlinger.

--Et selskap skal kunne motsette seg en begjæring fra en kreditor om åpning av rekonstruksjon.

--Et selskap skal kunne begjære åpning av rekonstruksjon begrunnet i at det «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». For en kreditor vil vilkåret for begjæring være strengere.

--En kreditor som begjærer åpning av gjeldsforhandlinger, kan bli pålagt å stille sikkerhet for omkostningene ved forhandlingene.

--Et tidlig fordringshavermøte skal holdes under ledelse av retten. Dette møtet skal kunne holdes elektronisk, uten fysisk møte.

--Det innføres regler om etablering av pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og til finansiering av forhandlingene i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt superprioritet foran eksisterende panthavere.

--Kravet til likebehandling av kreditorer fjernes ved frivillig rekonstruksjon, som uansett forutsetter alle berørte kreditorer godtar forslaget.

--Ved tvangsakkord foreslår departementet å oppheve det gjeldende kravet til miniumumsdividende på 25 prosent.

--Retten kan nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom det vil virke støtende å stadfeste det, eller retten finner at forslaget ikke er rimelig eller rettferdig overfor kreditorene.

--Gjeld vil kunne konverteres til egenkapital i forbindelse med rekonstruksjon.

--Det foreslås en forskriftshjemmel til å gi bestemmelser om enklere regler for små virksomheter.

(Kilde: Stortingsproposisjon 75 L (2019-2020)