Forsiden

Utlendinger i styret og kvinner i ledelsen gir ikke øket tillit

Spurte norske sjefer om kvinner i ledelsen og utlendinger i styret

Vi har måttet ty til et shutterstock-foto som illustrasjon til denne saken.  En slik ledelse ville ikke score høyere på tillitsrankingen enn en ledelse med bare menn, ifølge Revisorforeningen.  Foto: Shutterstock.

Revisorforening spurte bedriftsledere om de har høyere tillit til et selskap som har kvinner i toppledelsen enn til selskaper som ikke har det.  Hva tror du de aller fleste sjefene svarte?

Et stort flertall av norske bedriftsledere svarer klart nei på spørsmål om kvinner i toppledelsen eller utlendinger i styret gir øket tillit til en bedriften.

Magne S. Otterdal

Som å rope i skogen, eller et høyst relevant spørsmål?   
Den norske Revisorforening spurte i alle fall et representantivt utvalg på 1000 daglige ledere  i norske bedrifter om å svare ja eller nei på følgende spørsmål:
 “Jeg har høyere tillit til et selskap som har kvinner i topp-ledelsen enn til selskaper som ikke har det.”

Nei!
Et rungende flertall på 800 av 1000 bedriftsledere  svarte “nei”, 12 prosent “ja” og åtte prosent “vet ikke”.  Undersøkelsen er foretatt av Opinion på oppdrag fra Revisorforeningen for å undersøke graden av tillit blant norske bedrifter til kunder, leverandører og samarbeidspartnere.
Det motsatte spørsmålet, om respondenten har høyere tillit til selskaper med menn i toppledelsen enn de som ikke har det, ble ikke stilt - i alle fall ikke referert til i undersøkelsen.  Det opplyses heller ikke om de 1000 respondentenes kjønnsfordeling.

Utenlandsk
Heller ikke utenlandske styremedlemmer gir en bedrift øket tillit. På spørsmålet “Jeg har høyere tillit til et selskap med et internasjonalt

Per Hanstad, Revisorforeningen

styre enn til selskaper som ikke har det” svarte 85 prosent nei, og bare seks prosent ja.
Med andre ord: Selskaper som hyrerer inn svenske styremedlemmer får fem prosentpoeng “mindre høy” tillit enn selskaper som har kvinner i toppledelsen. Eller hvordan hang dette nå sammen?
Spørsmålet om respondenten har “høyere tillit til norske bedrifter enn til bedrifter fra andre europeisk land” ga også en klar overvekt til ja-svarerne, her på 62 prosent.  Hele 31 prosent har ikke høyere tillit til norske selskaper enn til europeiske selskaper.

Høy tillit uansett
Undersøkelsen viser ellers at 9 av 10 daglige ledere generelt har svært stor tillit til sine kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere. Administrerende direktør Per Hastad i Revisorferingen sier at funnet er oppsiktsvekkende og bidrar til at Norge har verdens laveste transaksjonskostnader.
1 av 4 bedrifter har likevel det siste året opplevd hendelser som har påvirket tilliten negativt. For 70 prosent av disse medførte hendelsen et økonomisk tap. Tilliten til kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere settes altså på prøve.
 Det er også store variasjoner mellom by og land og mellom regioner. Bedrifter i byer og sentrale områder, hvor næringslivet er mindre oversiktlig og mer internasjonalt orientert, er mer kontroll- og risikoorienterte.
Undersøkelsen viser også at fortsatt sjekker 6 av 10 sjelden eller aldri regnskapene til samarbeidspartnere før kontrakt inngås.Det var spørsmålene om  kvinne-i-ledelsen og utlending-i-styret som ga høyest utslag, eller vesentlig avvik som det heter i revisorsjargongen, fra midtlinjen.  

Bygg/anlegg på bunn
Høyest utslag i spørsmålene om hvilken bransje sjefene har mest eller minst tillit til var “vet ikke”- eller “ingen”-svarene.  Over 400 av de 1000 spurte vet ikke hvilken bransje de har høyest tillit til.
Ikke overraskende er bygg/anlegg den bransjen som har lavest tillit (13 prosent), mens bank/finans oppnår toppscore på spørsmål om høyest tillit.